{"id":25241,"date":"2021-05-28T00:00:00","date_gmt":"2021-05-27T22:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/7-mater-sykkelen-forandret-verden-pa\/"},"modified":"2021-09-15T13:31:46","modified_gmt":"2021-09-15T11:31:46","slug":"7-mater-sykkelen-forandret-verden-pa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/7-mater-sykkelen-forandret-verden-pa\/","title":{"rendered":"7 m\u00e5ter sykkelen forandret verden p\u00e5"},"content":{"rendered":"<p><b><\/b><span style=\"font-weight: 400;\">I 2018 erkl\u00e6rte FN 3. juni som verdens sykkeldag. Inntil da var det 19. april, til minne om Albert Hofmanns syretrip da han syklet hjem under p\u00e5virkning av et nytt stoff, LSD. Hvis hensikten var \u00e5 minne oss p\u00e5 at sykkelen er et &#8220;narkotika&#8221; som gj\u00f8r oss lykkelige, fungerer 19. april perfekt. Og det gj\u00f8r 3. juni og resten av \u00e5ret ogs\u00e5, for hvordan ville livene v\u00e5re v\u00e6rt uten sykler? For \u00e5 forklare hva sykkelen har betydd for menneskeheten, la oss se p\u00e5 syv m\u00e5ter den endret liv, samfunn, teknologi og verden p\u00e5:<\/span><\/p>\n<h3><b>Et rimelig transportmiddel<\/b><\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">P\u00e5 slutten av 1800-tallet og tidlig p\u00e5 1900-tallet ble den masseproduserte &#8220;sikre sykkelen&#8221; et rimelig og praktisk transportmiddel for en stor del av samfunnet. Den ble brukt til \u00e5 pendle til og fra jobb, som et arbeidsredskap og som en billig og enkel m\u00e5te \u00e5 komme seg rundt p\u00e5 i fritiden. Dette medf\u00f8rte enorme sosiale endringer, fra tidlig turisme til neste store endring.<\/span><\/p>\n<h3><b>Sykler for sinnet\u00a0<\/b><\/h3>\n<div class=\"video-wrapper\"><iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.tokyvideo.com\/embed\/73185\" frameborder=\"0\" width=\"640\" height=\"360\" scrolling=\"no\" allowfullscreen=\"\" webkitallowfullscreen=\"\" mozallowfullscreen=\"\" allowtransparency=\"\" style=\"display: block; max-width: 100%; margin: 0 auto 10px;\"><\/iframe><\/div>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\"><br \/>Steve Jobs refererer til denne <\/span><a href=\"http:\/\/www.bikeboom.info\/efficiency\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer nofollow\"><span style=\"font-weight: 400;\">artikkelen av S.S. Wilson<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400;\"> som sier at en person p\u00e5 en sykkel er mer energieffektiv enn en person i en bil eller i et fly. Ytterligere unders\u00f8kelser viste at det selvf\u00f8lgelig er arter som beveger seg mer effektivt enn et menneske p\u00e5 en sykkel. Likevel endret den utbredte bruken av sykler p\u00e5 slutten av 1800-tallet og tidlig p\u00e5 1900-tallet m\u00e5ten folk tenkte p\u00e5 rom og tid. \u00c5 kunne reise lange avstander p\u00e5 f\u00e5 timer satte en stopper for isolasjonen i mange avsidesliggende, landlige omr\u00e5der. \u00c5 bevege seg raskt p\u00e5 korte avstander \u00f8kte viktige og grunnleggende prosesser som postlevering.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Vi omfavnet disse endringene og ville ha mer. Vi kan til og med sykle virtuelt, men hva vil det bety \u00e5 miste sykkelen? Filmen <\/span><span style=\"font-weight: 400;\">\u201c<\/span><a href=\"https:\/\/www.imdb.com\/title\/tt0040522\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer nofollow\"><span style=\"font-weight: 400;\">Sykkeltyven<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400;\">\u201d<\/span><span style=\"font-weight: 400;\"> kan tjene som referanse. N\u00e5r vi g\u00e5r tilbake til Jobs &#8216;eksempel, skj\u00f8nner vi bare hva teknologien betyr n\u00e5r mobiltelefonbatteriet g\u00e5r tom eller den b\u00e6rbare datamaskinen min g\u00e5r i stykker mens jeg skriver disse linjene.<\/span><\/p>\n<h3><b>Asfaltering av gater og bygging av nye veier<\/b><\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Jo flere som bruker sykler, jo mer og bedre infrastruktur trenger vi. Dette er sant i dag, og det skjedde ogs\u00e5 under sykkelboomen. Et eksempel er <\/span><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Good_Roads_MovementGood_Roads_Movement\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer nofollow\"><i><span style=\"font-weight: 400;\">Good Roads-bevegelsen<\/span><\/i><\/a><span style=\"font-weight: 400;\"> grunnlagt i 1880 i USA, en koalisjon mellom bonde- og syklistorganisasjoner for \u00e5 be den f\u00f8derale regjeringen om \u00e5 investere i forbedring av landlige veier. Som skjebnen ville ha det, var det ankomsten av bilen p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet som f\u00f8rte til at president Woodrow Wilson signerte Federal Aid Road Act i 1916, den f\u00f8rste f\u00f8derale loven om finansiering av motorveier i USA. Dette forholdet mellom to- og firhjulinger slutter ikke her.<\/span><\/p>\n<h3><b>Biler skylder en stor takk til sykler<\/b><\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Vi sier ikke at bilen ikke ville blitt det den er i dag uten sykkelen, men vi m\u00e5 nevne et teknologisk fremskritt som ble designet for sykler og senere brukt i de f\u00f8rste bensindrevne bilene: det pneumatiske dekket utviklet av den skotske oppfinneren John Boyd Dunlop i 1887. Verken sykler eller biler hadde v\u00e6rt like raske og komfortable som de er n\u00e5 uten denne oppfinnelsen.<\/span><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/app\/uploads\/2021\/07\/Patent-Motorwagen_Nr.1_Benz_2.jpg\" alt=\"\" title=\"\"><\/p>\n<p>Denne trehjulede bilen med bakmontert motor er Benz-patenterte Motorwagen, bygget i 1886. Den regnes som verdens f\u00f8rste bil og har tre vaier-eikede hjul, et sykkelkjede og en differensial, oppfunnet av James Starley, far til sykkelindustrien i Storbritannia og onkel til John Kemp Starley, som skapte sykkelkonseptet slik vi kjenner det i dag.<\/p>\n<h3><b>F\u00f8rste fly tok av p\u00e5 to hjul<\/b><\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Alle kjenner Wright-br\u00f8drene Wilbur og Orville som luftfartspionerer, men f\u00f8r de la ut p\u00e5 denne flyreisen, var de vellykkede gr\u00fcndere i sykkelindustrien p\u00e5 slutten av 1800-tallet. I 1892 grunnla de en verkstedbutikk i Dayton (Ohio) hvor de produserte, reparerte og leide ut sine Van Cleve-sykler. Med sin \u00e5rlige fortjeneste p\u00e5 $2000-3000 begynte de \u00e5 forske p\u00e5 luftfart og i 1899 kunne de eksperimentere med sine f\u00f8rste flygende enheter. De brukte sykkeldeler i sine f\u00f8rste seilfly og bygde en vindtunnel for aerodynamiske tester i verkstedet sitt. I 1909 signerte de en $25.000-kontrakt med den amerikanske h\u00e6ren.<\/span><\/p>\n<h3><b>Hester laget av st\u00e5l<\/b><\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/app\/uploads\/2021\/07\/vietnamese_cargo_bike_2.jpg\" alt=\"\" style=\"display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;\" title=\"\"><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Fly var til liten nytte i Vietnam. En sykkels enkle natur r\u00e5det over den amerikanske h\u00e6rens sofistikerte fly. Sykler ble modifisert og forsterket for \u00e5 b\u00e6re tunge vekter (over 200 kg og, i tilfeller som Steel Horses, til og med opptil 600 kg) p\u00e5 smale og svingete jungelstier. Krigsreporter Harrison Evans Salisbury uttalte overfor Senatets utenrikskomite i 1967 at de var medvirkende til den nordvietnamesiske motstanden. Senator Fulbright svarte:<\/span><i><span style=\"font-weight: 400;\"> &#8220;Hvorfor konsentrerer vi oss ikke om \u00e5 bombe syklene deres i stedet for broene? Vet Pentagon om dette?&#8221;<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400;\">. Kanskje senatoren var sarkastisk, men i dag sykler mange turister i Vietnam langs en av disse milit\u00e6re forsyningsrutene, &#8220;Ho Chi Minh Trail&#8221;.<\/span><\/p>\n<h3><b>Frigj\u00f8ring av kvinner<\/b><\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">I 1896 sa den amerikanske kvinners rettighetsaktivist Susan Brownell Anthony: <\/span><i><span style=\"font-weight: 400;\">&#8220;Sykkelen har gjort mer for kvinnens frigj\u00f8ring enn noe annet i verden&#8221;<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400;\">. Hun opplevde selv sykkelbommen og utsagnet hennes var kanskje fjernt, siden det ikke var noen faktisk endring for de som ikke hadde r\u00e5d til en sykkel. Selv om sykler ble billigere, tilsvarte prisen for en sykkel for de fleste kvinner flere m\u00e5neders l\u00f8nn, og la oss ikke glemme at de ogs\u00e5 m\u00e5tte spise, drikke, kj\u00f8pe kl\u00e6r, sko og betale husleie. Til venstre kan du se dagsl\u00f8nnen i Storbritannia i 1906 og til h\u00f8yre prisen p\u00e5 en sykkel:<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/app\/uploads\/2021\/07\/salario-precio.jpg\" alt=\"\" title=\"\"><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Rett f\u00f8r sykkelbommen, i 1888, ble en artikkel <\/span><span style=\"font-weight: 400;\">\u201c<\/span><a href=\"http:\/\/www.mernick.org.uk\/thhol\/thelink.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer nofollow\"><span style=\"font-weight: 400;\">White slavery in London<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400;\">\u201d <\/span><span style=\"font-weight: 400;\">(Hvitt slaveri i London) publisert. Kvinner jobbet 14 timer om dagen og tjente 4-8 skilling i uken. Disse d\u00e5rlige arbeidsforholdene, lave og kj\u00f8nnsdiskriminerende l\u00f8nningene, og mangelen p\u00e5 stemmerett gikk flere ti\u00e5r tilbake og fortsatte til langt etter sykkelbommen. Man kan si at sykkelen rett og slett bare &#8220;gikk forbi&#8221;, sammenfallende i tid med de tunge kampene kvinnene m\u00e5tte gjennom. S\u00e5 i stedet for \u00e5 generalisere, la oss bare si at tohjulinger bare spilte en frigj\u00f8rende og befriende rolle for noen kvinner.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">De f\u00f8rte til endringer i kvinnemote p\u00e5 den tiden. Stramme korsetter og lange skj\u00f8rt var borte. Bloomers og kortere, delte midtskj\u00f8rt ble popul\u00e6re. <\/span><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tessie_Reynolds\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer nofollow\"><span style=\"font-weight: 400;\">Tessie Reynolds<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400;\"> hadde p\u00e5 seg pantalonger, en skjorte og en frakk for \u00e5 sykle 190 km fra Brighton til London og tilbake p\u00e5 8 timer og 30 minutter i 1893 i en alder av 16 \u00e5r.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Kvinner var ogs\u00e5 i stand til \u00e5 sykle uten tilsyn. De konservative var imot de nye kl\u00e6rne, frihet og trening. De hevdet til og med at kontakten med setet var seksuelt ladet. Mange av dem hadde imidlertid ingen problemer med at kvinner arbeidet fra daggry til skumring i fryktelige arbeidsforhold med d\u00e5rlige l\u00f8nninger.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Mange kvinnesaksforkjempere s\u00e5 tydelig sykkelen som et frigj\u00f8rende transportmiddel. For kvinner i overklassen og \u00f8vre middelklasse betydde pedaltr\u00e5kking \u00e5 sette fokus p\u00e5 og f\u00e5 bevissthet om deres personlige frihet og bli med i bevegelsen for kvinners stemmerett; et m\u00e5l de hadde kjempet for siden midten av det nittende \u00e5rhundre, og som ikke ble en realitet f\u00f8r de f\u00f8rste tre ti\u00e5rene av det tjuende \u00e5rhundret.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Vi elsker sykler og \u00f8nsker at den alminnelige stemmeretten hadde blitt oppn\u00e5dd med et pedaltr\u00e5kk, men n\u00e5r vi ser tilbake p\u00e5 historien, ser det ikke ut til \u00e5 ha v\u00e6rt tilfelle. Et siste faktum for \u00e5 sette viktigheten av sykkelen n\u00e5r det gjelder kvinners rettigheter i perspektiv:<\/span><b> kvinnelige syklister konkurrerte ikke i OL f\u00f8r i 1984.<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I 2018 erkl\u00e6rte FN 3. juni som verdens sykkeldag. Inntil da var det 19. april, til minne om Albert Hofmanns syretrip da han syklet hjem under p\u00e5virkning av et nytt stoff, LSD. Hvis hensikten var \u00e5 minne oss p\u00e5 at sykkelen er et &#8220;narkotika&#8221; som gj\u00f8r oss lykkelige, fungerer 19. april perfekt. Og det gj\u00f8r&hellip;&nbsp;<\/p>\n<div class=\"read-more-wrapper\"><a href=\"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/7-mater-sykkelen-forandret-verden-pa\/\" class=\"button button-secondary\" rel=\"bookmark\">Les mer<span class=\"screen-reader-text\">7 m\u00e5ter sykkelen forandret verden p\u00e5<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16596,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"","neve_meta_content_width":0,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","neve_meta_reading_time":"","_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[213],"tags":[],"class_list":["post-25241","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-sykler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25241","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=25241"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25241\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16596"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=25241"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=25241"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.siroko.com\/blog\/c\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=25241"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}